Store innsikter fra tenkere i den nye tiden

1600-tallet markerer en teknologisk, vitenskapelig og religiøs omveltning i Europa - en omveltning som legger grunnlaget for industrielle og politiske revolusjoner samt senere europeisk kolonialisme.

Mer effektive krutvåpen ødelegger mindre fyrsters maktgrunnlag og avslutter den middelalderske samfunnsordenen. Trykkpressen gjør bøker og tidsskrifter billigere, noe som oppmuntrer leseferdighet og lærdom til å spre seg stadig videre - også blant Europas rikere kvinner. Nye "motetrender", kaffe, te og tobakk, lokker tenkere til å samles for å nyte disse kjent som menneskehetens mest effektive stimulantia. Usikkerheten fra religionskrigene driver tenkere til å søke nye måter å tolke tro, verden og staten på - og den europeiske tankens fart begynner å skygge andre regioners intellektuelle prestasjoner.

Forelesningsserien går gjennom tidens sentrale navn og spørsmål som følger:

8.9. Hva kan vi virkelig vite: René Descartes og Elisabeth av Böhmen
15.9. Kvinnefilosofenes århundre: Margaret Lucas Cavendish, Mary Astell og Anna Maria van Schurman
22.9. Hvorfor stillhet? Filosofi i Sør- og Østasia på 1600-tallet
29.9. Filosofi og kristendom: Francisco Suárez, Antoine Arnauld og Baltasar Gracián
6.10. Europeisk utenforstående religionskritiker: Baruch Spinoza
20.10. Filosofi og matematisk metode: Blaise Pascal, Isaac Newton og Gottfried Leibniz
27.10. Stat og rett: Hugo Grotius, Thomas Hobbes og John Locke

Foreleseren er cand.mag., faktabokforfatter, lærer og doktorand i praktisk filosofi Severi Hämäri. Gratis inngang.